Det er to hovedgrupper som jobber med internasjonale standarder:Internasjonal elektroteknisk kommisjon(IEC) ogDen internasjonale telekommunikasjonsunionen(ITU).
IEC er en global standardorganisasjon som utarbeider og publiserer internasjonale standarder for alle elektriske, elektroniske og relaterte teknologier. IEC ble dannet i juni 1906 i London, Storbritannia, og består av (TCs) tekniske komiteer og SCs (underkomiteer) som utarbeider tekniske dokumenter om spesifikke emner innenfor deres respektive omfang, dette for å definere de relaterte standardene. For eksempel er TC86 dedikert til fiberoptikk, og dens SC86A fokusert på fiber og kabler.
ITU er FNs spesialiserte byrå for informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Den utvikler tekniske standarder, metoder og spesifikasjoner knyttet til telekommunikasjonssystemer, nettverk og tjenester. ITU ble grunnlagt i Paris i 1865 under navnet International Telegraph Union og tok sitt nåværende navn i 1932. Det inkluderer optisk fiber og kabelstandardisering og test- og måleapplikasjoner; for eksempel passive optiske nettverk (PON-er) som de som er beskrevet i anbefalinger ITU-T G.983.x og ITU-T G.984.x
ITU har tre hovedaktivitetsområder organisert i «sektorer» som fungerer gjennom konferanser og møter: radiokommunikasjon (ITU-R), telekommunikasjonsstandardisering (ITU-T) og telekommunikasjonsutvikling (ITU-D).
I tillegg til IEC og ITU er det flere andre grupper som gir retningslinjer og standarder for telekommunikasjonsindustrien: Telecommunications Industries Association (TIA), Electronic Industries Alliance (EIA) og European Telecommunications Standards Institute (ETSI). TIA er akkreditert av American National Standards Institute (ANSI) for å utvikle industristandarder for et bredt utvalg av informasjons- og kommunikasjonsteknologier (IKT), mens EIA gir ytterligere anbefalinger for USA. ETSI definerer telekommunikasjonsstandarder og er ansvarlig for standardisering av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i Europa.
